Hvordan brygge juleøl?

Deler av teksten og de 5 første oppskriftene er gjengitt med tillatelse fra NRK Hedmark og Oppland
Flere oppskrifter kan sees på NRK Hedmark og Opplands julebryggsider hvor de i 2002 hadde en julebrygg konkurranse.

Kunsten å lage godt hjemmelagd øl er en gammel tradisjon her i landet. Fra langt tilbake i gamle dager var brygging av øl en tradisjon til brylluper og fester. Øl er og blitt brygget over store deler av verden i mange tusen år.
Julen har vært en av de høytidene som har fått sitt eget øl. Og før ble det brygget mye øl til jul i de mange tusen hjem. Men tradisjonen har holdt seg og den dag i dag er det mange som brygger julebrygg. Vi kjenner jo til tomtebrygget som fås kjøpt, men og mer skikkelig øl av gjær, sukker, humle, malt, einer osv blir den dag i dag lagd rundt i hjemmene.

Men hva er så viktig å passe på og hvilke oppskrifter er det?
Det finnes enkelte hovedregler for en brygger: Vannet skal ikke være for varmt, ikke over 37 grader når du har i gjæren. Kok opp vannet når sukkeret blandes i, er rådet som gjelder alle oppskriftene. Du får ned temperaturen før gjæren blandes i, ved å bruke bare deler av vannet til sukkeroppkoket. Det er for de fleste oppskriftene regnet med fjorten dagers lagringstid.

Bruker du litt kunstig søtningstoff i brygget før du tapper det på flasker, stopper gjæringsprosessen, slik at brygget ikke blir surt.

Oppskrifter

Ingefærøl
3 l vann
1 ts hel pepper (bank den først med en hammer)
1 - 2 ts karvet ingefær
2 oppskrårne appelsiner
Kokes i ti minutter. Hell i to kilo sukker og brygget røres til sukkeret er oppløst. Spe på med vann (12 liter) og pass på temperaturen.
Deretter tilsettes
Sukkerkulør
1 spiseskje gjær
1 ts kremotatari (fåes på apotek). Skal først stå lunt, deretter helles på flasker etter au har silt brygget. Skal stå i to døgn før det tappes på flasker og lagringstida er ei uke.
Randi Jønland
Hov

Heradsbygd-øl etter gammel oppskrift fra 1899
12 fl vann
1 dl støtt enebær
30 g humle
½ kg brunt sukker eller støtt kandis
¼ kg mørk sirup
30 gram frisk gjær
10 g lakris
Kok vannet og enebær i ti minutter, tilsett resten untatt gjæren og kok i ti nye minutter. Deretter siles brygget og gjæren røres ut. Det skal snart skumme godt. Fjern skummet etter hvert og etter 2-3 dager tappes det hele på flasker. Bruk skrukork, men la det være igjen litt rom i flaskene til luft. Kan drikkes etter et par uker. I stedet for einebær kan det kokes briskelåg io tilsvarende mengde (12 liter)
Oppskriften er fra ei kokebok utgitt i 1899. En annen lytter fra Gjøvik garanterer at dette drikket smaker skikkelig jul!
Svanhild Rieger
Heradsbygd


Einelåg: Kok opp einekvister i 10 l vann. Er det få bær på kvisten, putt i bær kjøpt på butikken. Siles etter ti minutter og bringes ned til kroppstemperatur. Ha deretter i følgende: 50 g gjær
¼ kg sukker
½ flaske bayer
Tomtebrygg slik at ølet får farge.
La det stå i en dag på flasker før det korkes Kan drikkes etter 10 - 12 dager. Anne Marie Myhrer
Elverum

Brumunddalsøl
18 l vann
1 fl pils
1 fl bayer
2 kg sukker
1/2 kg mørk sirup
1/4 pk gjær
litt sukkerkulør
Kok først opp deler av vannet som einelåg, sil og bland i sukker. Røres ut og deretter helles mer vann i slik at det blir kroppstemperatur. Ha i resten av ingrediensene og deretter resten av vannet. Tappes på flasker og står uten kork i ett døgn. Lagres deretter i ei uke.

Einerbærøl
10 liter vann
4 dl knuste einerbær
3 kg sukker
1/2 ss humle
2 dråper sukkerkulør
1 ss gjær
rosiner

Kok alt, men unntak av gjær og rosiner, sammen i 10 minutter. Sil og avkjøl til ca 35 C. Gjæren røres ut i litt av væsken før den tilsettes brygget. Rør godt om og dekk over krukken.
Settes på et lunkent sted i to døgn før ølet skummes og siles. Det fylles så på flasker hvor det er lagt et par rosiner i bunnen.

Hjemmebrygget øl
14 liter vann
250 g einerkvister
40 g humle
1 dl støtte einebær
250 g kandissukker
300 g sukker
50 g gjær

Einerkvister, de støtte einebærene og humlen kokes 15 minutter og siles. Oppkoket kalles lågen. Kandissukkeret kokes i 1 liter av einerlågen før det has oppi. Sukkeret brunes i pannen og spes med 1 liter kokende vann, og siles i det øvrige.

Gjæren røres ut i 1 dl av lågen og has i. La det stå tildekket på et lunt sted, og rør flere ganger den første dagen før det skummes godt. La det stå videre uten å røre i det, men det skal skummes godt.

Etter ca 2 døgn has ølet på flasker og oppbevares i kjeller. Holdbarheten er 2-3 uker.

Mjød fra Romsdal
8 l vann
500 g sukker
500 g brunsukker
2 sitroner
1 sl sirup
eventuelt litt ingefær
1/4 ts gjær
rosiner

Slik lager du mjød
Det finnes mange oppskrifter på mjød. Her er en oppskrift fra Møre og Romsdal fra første halvdel av 1900-tallet:

Vannet kokes opp og slås over de øvrige ingrediensene.
Det hele avkjøles til væska er lunken.
Gjæren røres ut og tilsettes.
Det hele står et døgn før det siles og tappes på flasker.
Tilsett 1/2 - 1/1 ts sukker og 1 rosin pr. flaske før de korkes.
Flaskene lagres ca 1 uke før de er klar til bruk.

Sogneøl etter gammel oppskrift
Og som en avslutning vil jeg få presentere en gammel oppskrift fra Sogn. Dette ble ikke bare brukt til jul, men og bryllup og andre store begivenheter.
Det er i denne oppskriften ikke angitt noen mengder malt eller vann, men man har inntrykk av at det var sterkt øl som ble brygget.

Det vert vanleg nøtta byggkorn til brygging. Kornet vert havt i reine sekker og lagd i rinnande vatn i tri døger. Kornet vert då oppteke og tømd utover eit reint golv eller ein stor flake i handsbreidd tjukken. Kornet vert liggande til det spira. Då skal det gnekast opp. Vert so liggande i ca 3 dagar. Det vert so hatt på turken og tømd utover steinhjellen. I turken vert det fyrt i gruva med tun bjørkeved til kornet er so pass turt at det kan malast.

Til brygjing må ein ha store kjelar, helst to. Dei vert fylt med vatn og eine (sprake) som må koka før det vert brukt. Maltet vert tømd i kjerald og fylt med kokande einelog. Maltet skal stå slik, godt overbundet, ein time. Det kallast "meisking". Ein må have eit stort kjerald som ein legg rosten i. Rosten er småhoggen rå åre-ved som vert lagd over kranen i botten på kjeraldet. For at vørteret skulle renna, måtte det leggast i kross, og over rosten vart lagd eit lag med einer eller halm. Maltet som har stått og trukket seg, vert so ausa over rosten og kjeralde fyld med einelog. Einelogen skal heile tidi stå over maltet. Kranen vert so oppskrudd, ikkje meir enn det renn full bøtta på ein time.
I bøtta vert hadd ei god hand humle. For å vera viss om at brygjet vart velukka, vart det første vørte rend i brygje, ausa og hivd i kross med dei ord: " Der har du det. " (Det var dei underjordiske som måtte få det fyrste, for at dei ikkje skulle setja vondt på ølet.) Når vørte var ferdigrent, vart det ausa i kjeraldet og godt overbreidd og vart ståande til det vart passeleg varmt og tilsitja berm (gjær vart sjeldan brukt). For å finna ut om ølet var passelegt varmt til sitjing, brukte dei gjerne å stikka armen nedi brygget. Kunne dei halda armen utan at det brende, var det passande varmt. Var brygget vellukka, rekna dei med at det helt jamn gong i 24 timar. Det vart so fylt på anker.

Til jol var det vanleg at det vart laga øl på alle gardar, og når dei "skok opp" skulle mannfolket i grannelaget koma og smaka på ølet. Slik gjekk dei frå den eine til den andre, så det tok ofte mange dagar før dei hadde vore hjå alle, og siste dagane føre jol vart ofte annsame.

Til bryllaup vart det alltid laga heimebrygg. Det vart også bruka mange stadar endå, og enkelte lagar òg til jul. Det var òg vanlegt at alle hadde ferdig malt ståande, for i eldre tid brygja dei òg til begravelse, og det hende ikkje so sjeldan at det vart teke eit glas for mykje sjølv i ein begravelse.